Om fjellstyrene

Fjellstyrene og statsallmenningsforvaltningen
Statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge omfatter til sammen 26.6 mill. daa. Allmenningsretten er omhandlet i våre aller eldste lover, men bygdenes felles utnyttelse av allmenningene går lenger tilbake enn lovgivningen. I tillegg til at statsallmenningene er viktige rekreasjonsområder for hele landets befolkning, har bygdenes kollektive rettigheter i områdene avgjørende betydning for opprettholdelse av levedyktige bygdesamfunn. Allmenningsrettighetene varierer en del fra allmenning til allmenning og endrer seg også med tiden. Viktige bruksretter i dag er beiting, seterdrift, jakt, fangst og fiske.
Forvaltningen av statsallmenningene er fordelt mellom flere organ:

Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. Fjellstyret er tillagt administrasjonen av bruksrettene og lunnende (herligheter) i statsallmenningene, så lenge ikke annet er forutsatt i eller i medhold av lov. I hovedtrekk omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske. Bruksrettenes innhold er ikke uttømmende beskrevet i fjelloven, men er fastlagt gjennom lang tids bruk. Utnyttelsen av bruksrettene er heller ikke låst til en bestemt tilstand, og en tidsmessig utvikling av bruksrettene står sentralt. Den skogfaglige forvaltningen er tillagt Statskog SF.

Allmenningsstyret forvalter bruksretten til trevirke. I motsetning til fjellstyret, som oppnevnes av kommunestyret, velges allmenningsstyret av, og blant de bruksberettigede.

Statskog SF har fått overført grunnbokshjemmelen til statsallmenningene, og administrerer grunneierretten i statsallmenningene. Samtidig utfører de forvaltningsoppgaver som er delegert fra Landbruksdepartementet. I statsallmenninger hvor det ikke er allmenningsstyrer administrerer Statskog bruksretten til trevirke
.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) er tillagt forvaltningsmyndighet etter statsallmenningsloven og fjelloven. Fjellovens kapitler om jakt og fiske er lagt til MD. Landbruksdepartementet kan gi forskrifter både når det gjelder fjellstyrets administrasjon/økonomiforvaltning og administrasjon av jordbrukstilknyttede rettigheter. Det meste av departementets myndighet er delegert til Statskog SF.

Statens Landbruksforvaltning (SLF) er en utøvende og rådgivende virksomhet under Landbruksdepartementet. SLF ble opprettet i 2000. SLF er tillagt håndtering av bl.a. klagesaker etter fjelloven og statsallmenningsloven. Myndighet lagt til departementet etter § 10 i fjelloven, om klagesaksbehandling og omgjøring av fjellstyrevedtak, er delegert til SLF. SLF er klageinstans for enkeltvedtak fattet av både Statskog SF sentralt og av det enkelte distriktskontor når myndighet er videredelegert etter § 4 i delegasjonsforskriften (1995.07.01 nr 0679: (LD) Forskrift om delegering av myndigheit etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)). Dette er myndighet som er flyttet fra Statskog SF.
Miljøverndepartementet (MD) er tillagt myndighet etter fjellovens kap. XI og XII om administrasjon av jakt og fiske. Med enkelte unntak er myndigheten delegert til Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Miljødirektoratet
Mye av Miljøverndepartementets myndighet er delegert til Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Miljødirektoratet , som er klageinstans for fjellstyrenes enkeltvedtak om jakt og fiske og har avgjørelsesmyndighet når det gjelder fastsettelse av nye jakt- og fiskeregler der fjellstyret og kommunens viltmyndighet ikke kommer til enighet.
Kommunens rolle i forvaltningen av statsallmenningene er positivt avgrenset av fjellovens bestemmelser. Utover disse reglene er kommunens myndighet og ansvar i statsallmenningene tilsvarende som for private eiendommer. Kommunens rolle er begrenset til følgende:
- valg av fjellstyre
-avgi uttalelse til Statskog SF om det skal opprettes ett eller flere fjellstyrer i kommuner med flere statsallmenninger
-fastsette godtgjørelse til fjellstyremedlemmene etter framlegg fra fjellstyret
-utbetale godtgjørelse til fjellstyremedlemmene dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i fjellkassa
-behandle fjellstyrets forslag til nye jakt- og fiskeregler
- motta fjellstyrets regnskap til orientering.
Innenfor rammene av fjelloven med forskrifter er det fjellstyret som fastsetter nærmere regler for jakt og fiske i statsallmenningene. Før fjellstyrene gjør vedtak om regulering av adgang til jakt, fangst og fiske og fastsettelse av jakt- og fiskeregler skal kommunen uttale seg. Er det uenighet mellom kommunen og fjellstyret avgjøres saken av Miljødirektoratet .

Grunneierfondet
Grunndisponeringene i statsallmenningene gir ulike typer inntekter, blant annet fra tomtefeste, grus/malm og fallrettigheter. Inntektene fordeles mellom fjellkassen og grunneierfondet. Med en god ide om næringsvirksomhet på statsallmenning, kan du søke grunneierfondet om lån og tilskudd.
Ifølge fjelloven skal grunneierinntektene dekke forvaltninga av statsallmenningene, samt bidra til næringsutvikling på disse eiendommene. Dette gjøres ved årlige lån/tilskudd til næringsutvikling i statsallmenningene. For 2005 ble det satt av to millioner til dette formålet. Statskogs styre har vedtatt retningslinjer for hvilke tiltak som skal prioriteres i tildelingen av slike midler. Tiltakene kan deles i tre hovedgrupper:
Bidra til lønnsom næringsvirksomhet, videreutvikle eksisterende arbeidsplasser.
Infrastruktur som indirekte bidrar til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser
Tiltak som innebærer verdiskaping eller bevaring av verdier av samfunnsmessig art, feks. kulturminnevern.

Statskog administrerer fondet. Mer informasjon og søknadsskjema finner du her. (ekstern lenke)
.