Rypa på rødlista- konsekvenser for fjellstyrer og våre jegere

 Rypa ble nylig ført opp på den såkalte «Rødlista». Er det krise i rypefjellet?

Først litt om «Rødlista»
Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Rødlistevurderingen er basert på internasjonale retningslinjer utarbeidet av IUCN (International Union for Conservation of Nature). Rødlista revideres jevnlig. Ny Rødliste har akkurat kommet ut og er utarbeidet av et ekspertutvalg basert på retningslinjer gitt av IUCN. Leder for ekspertutvalget for fugler er John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning. Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne.

Artene som havner på lista settes i en av seks kategorier, rangert etter hvor høy risiko det er for at de skal dø ut.

Dette er kategoriene:
• Regionalt utdødd (RE)
• Kritisk truet (CR)
• Sterkt truet (EN)
• Sårbar (VU)
• Nær truet (NT)
• Datamangel (DD)

Rødlista brukes som et verktøy for myndigheter og forvaltere. Ikke alle arter som havner i rødlista behandles likt. Kritisk truede arter håndteres svært forskjellig fra de som bare er nær truet.
Mer om rødlista kan du lese her: http://artsdatabanken.no/

Hvorfor havner ryper på rødlista?
Rypebestandene generelt sett minket de siste årene, med unntak av 2014 da man igjen så en økning mange steder. Årsakene til dette kan være mange og har vært mye diskutert, men med rypas plassering i økosystemet og med sin biologi er det mange både fysiske og biologiske faktorer som kan være årsak. I forhold til plassering på rødlista er ikke årsaken til nedgangen diskutert, men det ser nå ut som om man nå vurderer å plassere li- og fjellrype under kategorien «nær truet (NT)» i forslag til liste som publiseres mandag 2. mars. Arter vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) kaller vi «truete arter». Siden ryper foreslås i kategori «nær truet (NT)» kan vi ikke si at rypa er en truet art, men en art som skal holdes under oppsyn.

Årsaken er at bestandene har hatt en nedgang på over 10% de siste 10 år eller 3 generasjoner, noe som er et kriterium satt av IUCN. Forskerne har her blant annet benyttet data fra prosjekt knyttet til terrestrisk naturovervåkning (TOV og TOV-E), fellingsstatistikk for ryper mv. Hønsefuglportalen har ikke bidratt med data i denne vurderingen. Man kan diskutere om det er mye eller lite ryper og om det er færre enn tidligere. Kriteriene gitt fra IUCN som kun bruker de siste 10 år er kanskje heller ikke de beste i en slik sammenheng, da man vet at det i perioder på 1900 tallet nesten ikke var ryper i fjellet og antakelig mye færre enn det vi har sett de siste årene.

Hva skjer når rypa havner på lista?
At rype havner på lista er verken kroken på døra for jegerne eller slutt på jaktkortsalget hos fjellstyrene. Som nevnt tidligere er arter vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) benevnt som «truete arter», og i og med at ryper er foreslått i kategori nær truet (NT) er det ingen krise for rypejakta. Arter som havner i denne kategorien vil de neste årene følges nøye med hensyn til bestandsovervåkning. Det er ikke sagt noe om at man må begrense uttak ved jakt eller gjøre andre tiltak for å forsøke å øke bestanden eller om dette er nødvendig for å opprettholde en bærekraftig bestand. Fjellstyrene vil derfor framover måtte regne med økt interesse for bestandsovervåkning og dokumentasjon fra forskningen og forvaltningens side. Dette har svært mange fjellstyrer allerede i en årrekke vært gode på og forholdt seg til i langt større grad enn mange tusen private grunneiere.

Økt fokus på dette kan blant annet føre til at Miljødirektoratet som etter Norges Fjellstyresamband mening har hatt minimal interesse for hønsefuglforvaltning de siste årene, nå våkner og viser økt interesse for feks hønsefugltakseringer. Norges Fjellstyresamband tror blant annet fjellstyrene her også i stor grad kan bidra til å framskaffe nødvendig dokumentasjon både gjennom takseringsarbeid og historisk statistikk på jaktuttak mv. Med fjellstyrenes plassering spredd i hele Sør- og Midt-Norge vil forholdene ligge godt til rette for å tilby denne type kartlegging for forvaltningen basert på kriterier gitt av godt kvalifiserte forskere. Fjellstyrene sitter både på relevant kompetanse, mannskap og infrastruktur for å gjøre denne jobben til beste for forvaltningen, jegerne og rypene!

Torgeir Lande
Rådgiver/Biolog
Norges Fjellstyresamband

Tips en venn