Slår ring om rypa

 - Vi frykter en dårligere forvaltning av rypa dersom Miljødirektoratets forslag om kutt i jakttiden går gjennom, uttaler Runar Rugtvedt, leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund. God naturforvaltning må bygge på tillit til aktørene og en lokal- og kunnskapsbasert forvaltning, ikke på sjablongmessige grep fra forvaltningen. Vi har et system som fungerer, der både rettighetshavere og jegerne tar ansvar.

Jegere og rettighetshavere med felles syn
I forslag til nye jakttider for perioden 2017-2022, foreslår Miljødirektoratet å innkorte jakttiden på rype betraktelig, ved å frede for all rypejakt etter jul. I dag strekker rypejakten seg ut februar i Sør-Norge, og til 15. mars i deler av Nord-Norge. Bakgrunnen for innskrenkingsforslaget ligger i den nylige rødlistingen av rypa. Både jegerne og rettighetshaverne reagerer negativt på Miljødirektoratets forslag om vinterfredning, og mener dette er svakt faglig begrunnet. Alle de største rettighetshaverorganisasjonene og Norges Jeger- og Fiskerforbund har derfor i fellesskap forfattet et brev til Miljødirektoratet der man påpeker at ansvaret for en kunnskapsbasert og langsiktig rypeforvaltning best ivaretas slik det er i dag. Innenfor en vid jakttidsramme og tilgjengelig kunnskap er det jaktrettshavere og jegere som er best egnet til å vurdere uttak og tiltak lokalt det enkelte år.

Fredning gir liten effekt

- Fredning av rypa mot jakt har liten effekt, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
- Erfaringene fra Sverige, der man har gjort forsøk med å frede svært store områder, viser at man ikke kan se noen reell effekt av fredningen. Det ser ut til å være tilfelle også i Norge. De foreløpige konklusjonene fra Rypeprosjektet er de samme. Konklusjonen er derfor at man bare bør benytte fredning som en siste utvei dersom andre tiltak ikke viser seg å være tilstrekkelig.

Vi må ha tillit fra myndighetene for det arbeidet vi gjør
- Vi ser ikke behov for å regulere de sentrale jakttidsrammene. Det siste tiåret har FeFo, Statskog og mange andre rettighetshavere bygd opp en kunnskapsbasert og lokalt tilpasset forvaltning. Finnmarkseiendommen er nå delt inn i jaktfelt, med reguleringer i form av både dagskvoter, tillatt jakttrykk og innskrenking i jakttid ved behov. Erfaringene har vist at ansvaret for å sikre en bærekraftig forvaltning i et langsiktig perspektiv blir ivaretatt med gode system også når rypa opplever år med dårlig produksjon og nedgang, sier Einar J. Asbjørnsen, leder for utmarksavdelingen på Finnmarkseiendommen, som er Norges desidert viktigste rypeterreng.
- Jakttiden bør ikke innskrenkes mer enn nødvendig. Vinteruttaket fra jakt på rype i Finnmark er marginalt og mer å regne som en kuriositet, sammenlignet med høstuttaket, men representerer et viktig velferdstilbud for de som kommer seg ut, framholder han.

Vi har god kontroll på uttaket av rype

Også representanter for fjellstyre-Norge reagerer negativt på forslaget om nasjonal fredning av rypa etter jul.
- Det blir meningsløst å kun fokusere på vinterjakta. Jeg ser ingen grunn til at vi skal starte i den enden. Det er totaluttaket som betyr noe, uttaler Nils Vidar Bratlandsmo, fjelloppsyn
og daglig leder i fjellstyrene i Lierne. Tallene for jakta 2015/16 viser at vi har et uttak på taksert bestand på til sammen 17 prosent. Kun 1 prosent av disse er skutt under vinterjakta. Det er på høsten at jakttrykket er størst, og vi regulerer uttaket både med begrensninger i antall kort, fredningsområder og fangstkvoter.


Mer kunnskap til beste for rypa

- Det er nødvendig med styrket fokus og et økt engasjement fra offentlig forvaltning for å bruke midler på og legge til rette for et best mulig kunnskapsgrunnlag, sier Runar Rugtvedt i NJFF.
- Slik kan vi forvalte rypa på en best mulig måte og i et langsiktig perspektiv. Både jegerne og rettighetshaverne vil bidra med sitt, blant annet gjennom et omfattende takseringsarbeid som gjennomføres årlig som grunnlag for den lokale, kunnskapsbaserte rypeforvaltningen.