Stortingsflertallet aviser endringer i naturmangfoldlovens bestemmelser om felling av ulv m.m.

 Stortingsflertallet aviser endringer i naturmangfoldlovens bestemmelser om felling av ulv m.m.
Regjeringa får ikke støtte for sitt forslag om å endre naturmangfoldloven.


Bakgrunn:

- Høsten 2016 vedtok rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo å ta ut fire
ulveynglinger for å komme ned på det vedtatte bestandsmålet. Bestandsmålet for ulv ble satt
i stortingsmeldinga om ulv som ble lagt fram våren 2016.

- I desember 2016 avviste klima- og miljøminister Vidar Helgesen rovviltnemndenes vedtak
om uttak av ulv.

- Helgesen begrunna avslaget med at det ikke finnes grunnlag i naturmangfoldloven og
Bernkonvensjonen til å gjennomføre det.

Stortingsflertallet, (Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) har i Innst. 257 L (2016-2017) om endringer av naturmangfoldlovens bestemmelser om felling av ulv m.m., forkastet alle forslag til lovendringer fremmet av klima- og miljøministeren. Stortingsflertallet har videre funnet det nødvendig å utdype hvordan loven skal forstås.

Oppsummert fastslår flertallet i komiteen følgende:
1. I avveiningen mellom fredning eller felling av ulv, skal distriktspolitiske hensyn tillegges vekt
2. Slike hensyn er å anse som «en vesentlig offentlig interesse etter naturmangfoldloven § 18 bokstav c.»
3. «Dersom ulvebestanden virker negativt på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde en spredt bosetting i Norge, kan det gi hjemmel for uttak.»
4. «Negativ påvirkning på bla beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter, må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske hensyn.»
5. «(…) i perioder der bestanden er over bestandsmålet, skal terskelen senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser er oppfylt.»
6. «Flertallet vil peke på at jakt er en viktig interesse i samfunnet og har lange tradisjoner i Norge. (…)jaktutøvelse, både som grunnlag for nærings- og friluftsaktiviteter, er viktige distriktspolitiske hensyn som kan tillegges vekt dersom en stadig voksende rovviltbestand innvirker på hjorteviltbestanden i en slik grad at grunnlaget for jaktutøvelsen blir dokumentert å være vesentlig forringet.»
7. «(…)avveininger gjort av et flertall på Stortinget, skal være styrende for den bestandsforvaltningen av ulv som rovviltmyndigheten har ansvar for.»
8. «Det skal fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen, på samme måte som i andre distrikter.»
9. «Flertallet legger til grunn at regjeringen foretar en slik endring av rovviltforskriften snarest mulig.» (innlemme naturmangfoldloven § 18 bokstav b og bokstav c i hjemmelsgrunnlaget for lisensfelling og betinget skadefelling.)
10. Stortingsflertallet har funnet det nødvendig å fremme følgende forslag til formelt vedtak i Stortinget:«Stortinget ber regjeringen legge flertallsmerknadene i denne innstillingen til grunn for videre oppfølging, praktisering og forvaltning av ulv i Norge.»
11.
Stortinget ber også regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.

Sammen med USS, NORSKOG, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger og Fiskerforbund og Norsk Sau og Geit deltok NFS i arbeidet med høringsuttalelse til KLDs lovforslag vedrørende endring av naturmangfoldloven og rovviltforskriften. Bl.a var NFS med og deltok i finansieringen av en juridisk vurdering av rammene gitt i naturmangfoldloven. Den juridiske vurderingen støttet ikke departementets syn i saken.

Viktige punkt i utredningen var bl.a disse:
«Naturmangfoldloven § 18 inneholder ikke de begrensninger i hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved uttak av ulv, som departementet har påberopt som begrensninger i det juridiske handlingsrommet. Det er departementet selv som er årsak til at den tidligere begrensningen i viltloven § 12 om bufe og tamrein fortsatt står i rovviltforskriften, som departementet påberoper seg som rettslig hinder for gjennomføringen av lisensfelling når bestandsmålene er nådd. Begrensningen som følger av den opphevede bestemmelsen i viltloven § 12, skulle departementet ha fjernet senest i forbindelse med ulveforliket juni 2016».
«Departementets forslag er nok et forsøk på å begrense det juridiske handlingsrommet for rovviltnemndene, ved at det i rovviltforskriften kun henvises til nml. § 18 første ledd bokstav b og nytt annet ledd, ikke til nml. § 18 første ledd bokstav c. Departementets forlag er åpenbart i strid med Stortingets vilje, både i ulveforliket og ved anmodningsvedtaket 440 av 31. januar 2017, som nettopp viser til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c - «offentlig interesse av vesentlig betydning»