Innspill til stortingsmelding om villrein
Tilstanden til villreinen i Norge har over lang tid utviklet seg i feil retning. Regjeringen har derfor som ambisjon å forbedre tilstanden for villrein i Norge. Dersom det skal være mulig å få en mer langsiktig og bærekraftig forvaltning av villrein som art, vil det samtidig være behov for å gjøre en ny vurdering av den helhetlige forvaltningen av villreinfjellet. Regjeringen har besluttet at det skal lages en egen stortingsmelding om villrein. Målsetninga med stortingsmeldingen er å sikre og forankre nødvendige og langsiktige endringer i gjeldende politikk og rammeverk for å kunne bedre situasjonen for villrein. Det er en ambisiøs målsetning som krever at alle de involverte sektorene jobber sammen og bidrar med sin del av jobben for å lykkes.
Klima- og miljødepartementet inviterte nylig til digitale innspillsmøter i forbindelse med utarbeidelse av ny stortingsmelding om tilstanden for villrein. Dette er andre gang det er avholdt slike innspillsmøter. Norges Fjellstyresamband har deltatt på disse møtene i tillegg til at det er sendt inn skriftlige innspill. På våre møter med statsekretæren er også våre meninger formidlet. På siste møte vare det spesielt fem utfordringer det ble bedt om innspill på.
24% av villreinområdene i Norge er statsallmenning. Fjellstyrene selger årlig +/- 5000 villreinkort med en samlet verdi på ca. 10 mill. kr. Villreinen er med andre ord viktig for fjellstyrene og fjellstyrene er viktig for villreinen. I statsallmenningene er staten (Statskog SF) grunneier, mens retten til villreinjakt er en bruksrett som tilligger innbyggerne i kommuner med statsallmenning og som administreres av fjellstyrene. Statens grunndisponeringsrett er underordnet bruksrettene og staten kan ikke gjennomføre grunndisponeringer som er til vesentlig skade for bruksrettene. Statsallmenningsareal kan ikke selges (fjelloven § 13). Disse mekanismene er viktige for villreinen og må videreføres. Staten har som eier, full kontroll på arealbruken i statsallmenningene. Staten bør være et forbilde og må ha en forvaltning av sine eiendommer som sikrer villreinens leveområder. Tap av natur/areal i statsallmenningene må unngås og områder som er ødelagt må restaureres.
Fjellstyrene har en sentral og viktig rolle i villreinforvaltningen. Fjellstyrenes ansatte (Fjelloppsyn) har formell kompetanse og stor lokalkunnskap som er svært verdifull. Fjelloppsynet er en effektiv brobygger mellom lokalt og sentralt nivå. Fjellstyrene må i i framtiden sikres kompetanse og kapasitet til å fortsette som en viktig aktør i villreinforvaltningen. Det må stilles offentlige midler både til statlige og lokale aktører. Dette er viktig å få med i stortingsmeldingen.
Store og sammenhengende fjellområder med lite forstyrrelser er en forutsetning for å opprettholde en god bestand over tid. Mye areal i villreinområdene er av dårlig kvalitet (rødt). Enkelte områder fungerer imidlertid godt. Disse må identifiseres og sikres (det er bedre å forebygge enn å reparere).
Villreinområdene omfatter store arealer med mange brukerinteresser. Det er stort potensial for konflikt i arealbruken. Det er derfor avgjørende å være klok i organisering av prosessene. For å unngå konflikt mellom interesser og områder er involvering og medvirkning/møteplasser avgjørende.
Villrein er en ansvarsart (minst 25% av den europeiske bestanden lever i Norge), som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Denne arten forvaltes derfor på en annen måte enn de tre andre hjorteviltartene, elg, hjort og rådyr. Forvaltningen er organisert i 24 villreinområder.
Fjelløkosystemer er spesielt følsomme for klimaendringer, bl.a. fordi dette vil kunne føre til gjengroing og hyppigere ising og tining av snødekket. Klimaendringer er en vesentlig utfordring for villreinen.
NFS har nå følgende innspill til stortingsmeldingen for å bedre tilstanden for villrein:
Villrein er en nasjonal ansvarsart. Det må derfor utarbeides tydelige nasjonale mål og rammer for villrein og villreinenes leveområder som definerer det regionale/lokale handlingsrommet.
Ca. 25% av villreinområdene er statsallmenninger eid av staten. Staten må gå foran i forvaltningen av sine eiendommer og må ha en forvaltning av sine eiendommer som sikrer villreinens leveområder. Tap av natur/areal i statsallmenningene må unngås og områder i statsallmenning som er ødelagt må restaureres. Dette kan fære til at gamle trekkveier gjenoppstår og tilstanden forbedres.
Det må sikres en helhetlig forvaltning av villreinområdene. Ulike prosesser som påvirker forvaltninga av villreinen, må samordnes. Ordningen med villreinutvalg og villreinnemder må videreføres.
Klimaendringer har og vil få, store negative konsekvenser for villreinen. Stortingsmeldingen må beskrive hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre høyfjellsøkosystemene best mulig med klimaendringene (klimatilpasninger) og hvilke tiltak som kan sikre at klimaendringene ikke blir så omfattende at villreinens livsgrunnlag forsvinner.
Arealer som er funksjonelle må identifiseres og sikres.
Kompetanse og kapasitet både hos lokale og sentrale aktører er nødvendig for sikre en god forvaltning av villreinen. Det må sikres nødvendig økonomi for de lokale aktørene.
Les hele NFS innspill til siste innspillsmøte her
