Jordbruk og bruksretter

Det er viktig å være klar over at bruksrettenes innhold ikke er avgrenset av fjelloven eller statsallmenningsloven, men følger av lang tids bruk. Lovens intensjon er å beskytte bruksrettene og regulere forholdene de bruksberettigede imellom, og en viktig intensjon i fjelloven er at bruksrettene skal kunne utnyttes på en tidsmessig måte.
Retten til allmenningsbruk som er knytta til jordbrukseiendom er regulert i fjellovens § 2 annet ledd. Det er fastslått at retten som er knytta til jordbrukseiendom bare kan utnyttes så langt som det skjer i tilknytning til drifta av eiendommen, forutsatt at denne blir drevet som jordbrukseiendom. Bruk av og utvisning av beite, seter og tilleggsjord er regulert gjennom forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning.

Administrering av de viktigste jordbrukstilknyttede bruksrettene og regelverket knyttet til disse

Seterforskriften gir de ytre rammene for bruk av og tilbakefall (til statsallmenningen) av jordbrukstilknyttede bruksretter.

Rett til beite - § 15 i fjellova

Den som driver husdyrproduksjon etter § 2 i fjelloven har beiterett. Enhver med beiterett i statsallmenningen har rett til å beite med så stor buskap som han kan vinterfø på egen eiendom. Dersom det ikke er tilstrekkelig beite eller det oppstår konflikter de bruksberettigede imellom, eller mellom de bruksberettigede og andre interesser, kan fjellstyret regulere beitebruken. Etter fjellovens § 15, 2. ledd kan fjellstyret gi bruksberettigede tillatelse til å beite med støtte buskap enn det gården kan vinterfø. Fjellstyret kan leie ut/gi tillatelse til tamreindrift i statsallmenninger som ligger utenfor reinbeiteområdene. Et evt. fjellstyrevedtak må stadfestes av LMD.

Inngjerding, natthamning og gjetarbu er ikke regulert i fjelloven, bare i seterforskriften. Endringen ble gjort i 2009, som en oppfølging av arbeidsgruppa «Tida og Tilhøva» sitt arbeid.

Seterforskriftens § 5 - Utvising av beiteareal, inngjerding, natthamning og gjetarbu

Jordbrukar med beiterett i statsallmenning kan få utvist areal til inngjerding og natthamning (beiteareal), og ein stad for oppføring av gjetarbu, anten aleine eller saman med andre jordbrukarar. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for areal til inngjerding eller gjetarbu, ved til dømes å leggje fram driftsplan.

Søknad om å få utvist beiteareal og ein stad for oppføring av gjetarbu skal sendast til fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn.

Fjellstyret tek avgjerd om beiteareal og gjetarbu, og fastset dei nærare vilkåra for det utviste, under dette vilkår om oppføring av gjetarbu, kva slags bygningar som kan setjast opp, frist for å ta bua eller beitearealet i bruk m.m. Fjellstyret skriv ut eit dokument til beitebrukaren om utvisinga……

 Statskog SF tek avgjerd om inngjerding av beiteareal etter tilråding frå fjellstyret….

 Når beitearealet eller gjetarbua ikkje lenger er i bruk skal fjellstyret fatte vedtak om at inngjerdinga eller gjetarbua skal fjernast, om det ikkje kan utvisast til ein annan som har bruksrett. Elles gjeld føresegnene om fjerning av hus i § 8 tilsvarande.

Utvising av seter - § 18 i fjellova

Retten til å få utvist seter i statsallmenningene er en del av allmenningsretten. Gårdbruker med beiterett kan få utvist seter om han kan dokumentere et behov.
Utvising av seter hører inn under fjellstyrets kompetanseområde. Søknad om utvising av seter skal sendes til fjellstyret. Fjellstyret skal innhente uttale m.a. fra grunneier (Statskog SF) og andre med bruksrett, før det bli gjort vedtak. Er ikke seteren tatt i bruk innen 5 år, faller seteren i det fri, og kan vises ut til andre som har behov for seter.

Det er verdt å merke seg at gården beholder allmenningsretten og kan få vist ut ny seter (eller tilleggsjord) dersom behovet oppstår på nytt.

Seterforskriftens § 6
«Jordbrukar med beiterett i statsallmenning som godtgjer at det trengst seter til drift av eigedomen, kan få utvist seter anten aleine eller saman med andre jordbrukarar, jf. § 18 første ledd og § 21 andre ledd i fjellova.
Det er et krav at behovet for seter blir dokumentert. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge frem en driftsplan».

Departementet sine merknader til § 6
Spørsmålet om utvising av seter blir avgjort av fjellstyret, jf. § 7 i forskrifta. Tidlegare blei det stilt krav om mjølkeproduksjon som grunnlag for utvising av seter. Det har normalt òg blitt stilt krav om at lokale landbruksstyresmakter har tilrådd søknaden. Departementet legg til grunn at fjellstyret bør kunne utvise seter til formål som går ut over mjølkeproduksjon. Eksempel på dette kan vere beiting av ungkyr, kyr for kjøttproduksjon eller ammekyr. Det kan òg vere utvising til ei driftsform der det blir teke sikte på ein kombinasjon av tradisjonell seterdrift og småskala turistmessig verksemd på setra. Departementet har i brev 29.august 2012 presisert at denne formuleringa "har ikke hatt til hensikt å begrense småskala turistvirksomhet til bare å gjelde i de tilfeller der det ellers drives tradisjonell setervirksomhet."

Fjellstyra skal vurdere formålet med utvisinga opp mot det jordbruksmessige behov eigedomen har, og ”tida og tilhøva” sett i samanheng med situasjonen i det aktuelle bygdelaget. Utgangspunktet for fjellstyra sine vurderingar må vere om den som har bruksrett har eit reelt behov for seter. Ved handsaminga av søknader bør fjellstyra mellom anna leggje vekt på følgjande moment:

Blant de viktigste jordbrukstilknyttede allmenningsrettene er beite, seter og tilleggsjord. Tidligere var utmarksslått og mosetak viktige bruksretter. Virkesretten er også blant de helt sentrale jordbrukstilknyttede allmenningsrettene. Gårdbrukernes rett til trevirke for å dekke behovet for ved og bygningsmateriale på seter og gårdsbruk er hjemlet i statsallmenningsloven. Denne retten administreres ikke av fjellstyret, men av allmenningsstyret og Statskog SF.

Det finnes ingen klare grenser for hva som etter loven er en jordbrukseiendom. Jordbruksdrift er imidlertid en forutsetning for å kunne utøve bruksrett i statsallmenning. Dersom jorda tilhørende en eiendom blir lagt ut til campingplass, golfbane eller tilsvarende, bortfaller de jordbrukstilknyttede bruksrettene som beiterett, og rett til seter. Det vil likevel være knyttet allmenningsrett til eiendommen, og bruksrettene vil gjenoppstå dersom jorda på nytt blir tatt i bruk til jordbruksdrift. Eier av jordbrukseiendom kan ikke selge, eller leie bort sin bruksrett eller overføre denne til andre. Bruksrettene vil alltid følge gårdsbruket ved overdragelse. Det er f.eks. ikke anledning til å holde igjen allmenningsseter ved salg av gårdsbruket, eller overføre seter til en person og gårdsbruket til en annen.

Bruksretten kan falle bort ved at gården mister så mye av jorda at den ikke kan regnes som en jordbruksmessig enhet. Dette kan skje gjennom deling/salg eller ekspropriasjon. Hvorvidt gårdsbruket er å regne som en jordbruksmessig enhet skal ved tvist avgjøres ved skjønn.

  • Verksemda må vere ein integrert del av hovuddrifta på jordbrukseigedomen til den med bruksrett, og støtte opp om drifta av denne.

  • Den planlagde etableringa må ta omsyn til lokale tradisjonar når det gjeld næring, landskapsbruk, byggeskikk og omsyn til eksisterande natur- og kulturmiljø. Ein skal òg leggje vekt på om etableringa sikrar levande setre og ein seterkultur for framtida.

  • Etablering av ny seter må ikkje vere til fortrengsel for eller til vesentleg skade for eksisterande bruksrettsutøving, under dette reindrifta si bruk.

  • Søkjaren sine planar skal innebere dyrehald i allmenningen sommartid, og at nokon jamleg er til stades på setra i denne tida.

  • Verksemda må framstå som ei rasjonell bruksform, og planane for verksemda må bli vurderte som tenlege og levedyktige av lokale landbruksstyresmakter. Verksemda må fordre ein viss bygningsmasse med driftsbygningar og husvære.

Tilsvarande vurderingar vil gjere seg gjeldande ved utvising av seter fallen i det fri til ein ny seterbrukar, jf. § 12 i forskrifta.

Fjellstyra skal sjå til at det ikkje blir utvist seter til nokon som tek sikte på å etablere reine fritidshusvære i statsallmenningane.