Sjokoladekake, anmeldelse og grenseoverskridende samarbeid første jaktdag

Rapport fra oppsynstur i rypefjellet med Fjelloppsyn Ivar Rimul, Stjørdal

Fjellstyrene i Stjørdal er et samarbeid mellom 5 fjellstyrer i kommunen. Samlet areal er ca. 350 daa og det er en heltidsansatt. Fjellstyrene i Stjørdal leier ut 10 hytter på Inatur, vi har 10 jaktfelt for elg og vi selger småviltkort og fiske.

Lirypetakseringen i august viste en lav produksjon på 2,5 kyll/høne, mens tettheten var høy på 21,7. Denne tettheten er den nest høyeste som er registrert siden vi startet med taksering i 2008. Fjellstyrene bestemte derfor at selv om produksjonene var lav burde det være mulig å gjennomføre småviltjakt også i år uten at dette skulle få uheldige konsekvenser for bestandene fremover. Baglimit ble satt til 2 fugler/dag og det skal ikke selges flere jaktkort.

 Første jaktdag hadde jeg planlagt å gå oppsyn på Sonen og Sonvadsfoss statsallmenning, allmenningene ligger i det sør-østre hjørnet av kommunen med Selbu i sør og Meråker kommune i øst. Allmenningen strekkes seg inne i Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Jeg hadde gjort avtale med min kollega i Selbu, Unni Killi, om at vi skulle treffes inne ved grensa. Selbu fjellstyre hadde bestemt at det ikke skulle jaktes og Unni ønsket derfor å passe på slik at «Stjørdalingene» ikke gikk over grensa. Samtidig var det en mulighet for oss kollegaer å treffes da det meste av arbeidet gjennom året foregår alene.  

Været dette morgenen var fint, opphold med noen solglimt og ca. 15 grader. Startet dagen med å kontrollere to jegere på parkeringsplassen. Kjentfolk som jeg viste hadde jaktkort men det var veldig greit å få tatt en prat. På tru innover mot Selbugrensa var det lite å se, observerte en jeger med to hunder opp mot Sundalshøgda men valgte å ikke kontrollere denne jegeren foreløpig. Hørte noen «smeller» fra Skarven men ellers var det ingen jegere å se utover de to jeg kontrollerte tidligere på morgenen. Det er klopplagt en turtrasse fra Sundal til toppen av Skarven og noen «trimmere» hadde heldigvis våget seg ut selv om det var første jaktdag og jeg tok en prat med noen av disse. Vel inne ved grensa traff jeg Unni. Her valgte vi oss ut en god posisjon for å bruke kikkertene og følge med på området. Det ble bålfyring og kaffekok og sannelig hadde ikke Unni tatt med sjokoladekake som vi delte. Flott med gode kollegaer.

 Etter denne seansen gikk vi hvert til vårt, Unni skulle ligge natta i Vindlibua som hører til Selbu fjellstyre og som ligger bare 500m fra kommunegrensa. Jeg skulle sjekke opp noen jegere som vi hadde sett i kikkerten under sjokoladekakespisinga.  Jeg fikk kontrollert den ene i terrenget og den andre traff jeg ved parkeringsplassen på ettermiddagen, fikk faktisk kontrollert alle observerte jegere denne dagen og det er ikke så ofte. Heldigvis hadde alle «mine» jegere papirene i orden.  

Når jeg kom hjem fikk jeg tlf fra Unni. I hytta på Vindlibua (som er åpen) satt det en jeger. Unni ba om å få se jaktkort og jegertrygdavgift noe han ikke kunne framvise. Jegeren hevdet likevel at han hadde jaktkort på «Stjørdalssia». Jeg sjekket dette men jegeren har ikke jaktkort hos oss og Unni ba jegeren pakke sammen sakene sine og avslutte jakta. Situasjonen ble såpass ubehagelig at Unni valgte å dra fra hytta. Det er ikke ofte vi kommer over ulovlig jakt, men denne dagen gjorde vi altså det takket være grenseoverskridende samarbeid. Stor takk til Unni for jobben hun gjorde og det skal også sies at denne jegeren ble anmeldt for ulovlig jakt for noen år tilbake av nettopp Unni. Saken vil som sagt bli anmeldt og vi får håpe han lærer denne gangen.